DyrĂžyhamn

Litt historie fra DyrĂžya:

DyrĂžyhamn
Gode naturgitte forhold har gitt navn til gÄrden som tidligere het Hamn. GÄrden nevnes fÞrste gang i skriftlige kilder fra 1370, mens kirka nevnes fÞrste gang i 1589, noe som tyder pÄ at den ble bygd i mellomalderen. Kirka hadde kor, sakresti, vÄpenhus og tÄrn. I 1770 var den blitt i sÄ dÄrlig stand at den ble revet. Den skal ha stÄtt pÄ den lille Äsryggen pÄ samme sted hvor det finnes godt markerte tufter etter den gamle kirkegÄrden.

MiddelalderkirkegÄrd, DyrÞyhamn Foto: Indre SÞr-Troms Distriktsmuseum

MiddelalderkirkegÄrd, DyrÞyhamn Foto: Indre SÞr-Troms Distriktsmuseum

DyrÞyhamn er et av de eldste bostedene i hele kommunen. Den lune og naturlige havnen har sannsynligvis vÊrt i bruk siden steinalderen. Her var det da ogsÄ at distriktets fÞrste kirke ble reist. Den ble bygd i fÞrreformatorisk tid og var i bruk helt frem til neste kirke ble satt opp pÄ Holm i 1777. I en lysning mellom to smÄ hauger er det i dag bare rester i terrenget av kirkegÄrden der den gamle korskirken skal ha stÄtt. Plasseringen kan ved fÞrste Þyekast virke underlig. Den gamle kirken har stÄtt nÊrmest bortgjemt. Eneste utsikt har vÊrt nedover, mot den store ferdselsÄren dengang: Havet.
Og det var derifra de kom, kirkefolket. BĂ„de til dĂ„p, bryllup – og begravelse. Nedenfor den gamle kirketomten ligger et svaberg med spesiell historie. Stedet kalles «Likberget». Historien forteller at over dette berget ble kistene tatt opp da kirkefolket kom roende til DyrĂžyhamn – sammen med den som skulle til sitt siste hvilested. Og det er kanskje det mest interessante med det gamle kirkestedet i DyrĂžyhamn: Mens vi i dag bare har vage antydninger av hvor kirken stod, selv om vi kjenner flere skriftlige kilder, sĂ„ er det historien om Likberget som har overlevd til vĂ„re dager – overlevert pĂ„ folkemunne fra generasjon til generasjon.

DyrĂžyhamn i gamle dager

DyrĂžyhamn i gamle dager

DyrĂžyham i gamle dager

DyrĂžyhamn i gamle dager

Historie fra Berit Nikolaisen:

DYRØYHAMN

Steinalderfunn: 3 skiferkniver pÄ Nyseth
Vikingfunn: Økseblad (HamnĂžra, Den Glade Heksa) –  GravrĂžys (HamnĂžra, Den Glade Heksa)

HamnĂžra, Den Glade Heksa (60-tallet)

HamnĂžra, Den Glade Heksa (60-tallet)

Tidligere navn: Hamn, men kunne da forveksles med Hamn pÄ Senja. Derfor DyrÞyhamn.
Fram til 1856 var det bare en gÄrd der. Siden ble den oppdelt i stÞrre og mindre enheter:
1875 – 3 bruk med i alt 13 personer
1900 – 6 bruk med i alt 43 personer
1920 – 8 bruk.

DyrÞyhamn pÄ 60-tallet

DyrÞyhamn pÄ 60-tallet

Handelsmenn fra Bergen og Trondheim hadde handel der om sommeren pĂ„ 1600 tallet fram til 1720.  Av folk som har bodd der kan nevnes:
* Knut Olsen, jekteskipper i 40 Ă„r. (f.1590)
* Hans Kr. HeitmÞller, domsmann og gÄrdsbruker. (f. 1680)
Enka hans, Elisabeth, mÄtte i retten for mistanke om vannskjÞtsel av fosterbarn, men saka ble henlagt. Det var i 1748 ei fosterjente, Elen, hadde rÞmt for Ä unngÄ ris etter Ä ha stjÄlet en rÞmmekolle og ble funnet fÞrst om vÄren ihjelfrosset i skogen.
Det har vÊrt flere leilendinger (dette var krongods etter reformasjonen) men i 1823 ble gÄrden solgt til privatfolk, nemlig Hans Sparbo fra Tovik. Barnebarnet Elise giftet seg med Bersvend HjeldbÞ som var lÊrer og foregangsmann for Ä fÄ skikkelig vei ned til hamna. Han satt i kommunestyret og formannskap. Han var bestefar til Hallgerd SÞrensen)
HamnÞra ble utgÄtt i 1871 og solgt pÄ auksjon i 1883 til Alert Jensen fra Vinje. Han og kona Kristianne StrÞm fra Holm fikk bl. A. JÞrgen og Agnar som folk fortsatt husker som postÄpner og ekspeditÞr.
Alert bygde nok huset pĂ„ HamnĂžra en gang mellom 1883 og 1890 – da ble det forsikret, i tillegg til fjĂžset, bakerhus og pakkhus. Han startet handel (krambu) ca 1900 og fikk pĂ„ plass postĂ„pneri i 1905. (Det som fortsatt stĂ„r) og damskipsekspedisjon samme Ă„r.
Men Ingvard Mikkelsen prĂžvde ogsĂ„ pĂ„ handel der i 1885 – 86, men ga opp etter Ă„ ha tapt en god del pĂ„ fiskehandel. (Leide hos Alert)
Dernest prĂžvde Johan Henrik Hind seg i 1889, men var for godaktig av seg og gikk konkurs 10 Ă„r etter. Han gikk da i bresjen for Ă„ starte DyrĂžy Forbruksforrening i 1910 etter Ă„ ha drevet kun med fiskehandel ei tid. 26 kausjonerte. Leide tomt til bl.a. ishus hos Johan og Agnar i 1930. Starta smĂžrlag.
I 1906 sĂžkte 17 skĂžyteeiere om flere ”festigheter” i DyrĂžyhamn, sĂ„ det var ei mye brukt havn. Da DyrĂžy var pĂ„ sitt stĂžrste som fiskerikommune pĂ„ 30-tallet, kunne man gĂ„ tĂžrrfot over havna ved Ă„ gĂ„ fra bĂ„t til bĂ„t.

DyrÞyhamn pÄ 60-tallet.

DyrÞyhamn pÄ 60-tallet.

Skolen ble bygd sist pÄ 1800 tallet. Ungdomshuset + ungdomslag starta i 1905.

KIRKA I HAMN  (Se ogsĂ„ eget menyvalg for kirka)
Sannsynligvis bygd sist pĂ„ 1400 tallet for etter ei befaring i 1641 ble det sagt at kirka er ”hundrede aar og noget meer.”
Det var en korsformet tÞmmerkirke (11x18m) med torvtak, sakresti og vÄpenhus, altertavle, preikestol og benker. Bygd og vedlikeholdt av folket som syntes det var for langt Ä dra til Ibestad.
Periodevis hadde vi kappelan her. Mest kjent er Jens Egede (bror til GrĂžnlands Apostel Hans Egede) som var gift med prostedatter Cathrine Hind (hun tok Hind-navnet til DyrĂžy). Han dĂžde bare 33 Ă„r gammel og ble begravet under kirka i 1724.
Folk kom med lik-kistene via Likberget og opp til kirka som hadde kirkegÄrd rundt bygget.
I 1741 stod det flere kister i vÄpenhuset og ventet pÄ at telen skulle gÄ ut av jorda. Bl.a. foreldrene til Anders Andersen som kom hjem av Lofoten og ble rasende da han oppdaget at sÞstra hadde kledt finskjorta hans pÄ faren. Han rodde over om natta og skifta pÄ faren. Det endte med at han ble dÞmt til livsvarig arbeid i hjern for likskjending.
PÄ ei befaring i 1770 ble det slÄtt fast at kirka var i ei elendig befatning. Man besluttet Ä bygge ei ny. Folk hadde ikke hatt rÄd til vedlikehold. I 1776 ble den auksjonert bort og tÞmmeret havnet pÄ SÊter og i Skogshamn. To syllstokker ble kastet pÄ havet og der de rak i land skulle ny kirke bygges.. De lÄ ei kort stund bÄde pÄ Kastnes og Sortevik, men endte til slutt (noen sier ved hjelp av ÞyvÊringer
) pÄ Holm der kirke nr. 2 ble bygd i 1777.
Flere av gjenstandene fra Havn-kirka er i bruk den dag i dag i Messehagel, i flĂžyel med sĂžlvkrusefix gitt av fogd Wang i 1761, messinglysestaker og kalk, disk og oblateske fra h.h.v. 1690 og 1759. Senere er kirketomta brukt til revefarm.

ANNET
Spþkelsehuset Sþlvfest ligger vel egentlig innenfor Lia’s grenser.
Steinen Ola Ryth er sannsynligvis oppkallt etter jordskiftedommeren Ryth som hadde med utskiftningene pÄ 1800 tallet Ä gjÞre.




Facebook Kommentarer

Kontakt Oss
close slider

Ditt navn (obligatorisk)

E-post (obligatorisk)

Emne (obligatorisk)

Melding