Dyrøyhamn

Litt historie fra Dyrøya:

Dyrøyhamn
Gode naturgitte forhold har gitt navn til gården som tidligere het Hamn. Gården nevnes første gang i skriftlige kilder fra 1370, mens kirka nevnes første gang i 1589, noe som tyder på at den ble bygd i mellomalderen. Kirka hadde kor, sakresti, våpenhus og tårn. I 1770 var den blitt i så dårlig stand at den ble revet. Den skal ha stått på den lille åsryggen på samme sted hvor det finnes godt markerte tufter etter den gamle kirkegården.

Middelalderkirkegård, Dyrøyhamn Foto: Indre Sør-Troms Distriktsmuseum

Middelalderkirkegård, Dyrøyhamn Foto: Indre Sør-Troms Distriktsmuseum

Dyrøyhamn er et av de eldste bostedene i hele kommunen. Den lune og naturlige havnen har sannsynligvis vært i bruk siden steinalderen. Her var det da også at distriktets første kirke ble reist. Den ble bygd i førreformatorisk tid og var i bruk helt frem til neste kirke ble satt opp på Holm i 1777. I en lysning mellom to små hauger er det i dag bare rester i terrenget av kirkegården der den gamle korskirken skal ha stått. Plasseringen kan ved første øyekast virke underlig. Den gamle kirken har stått nærmest bortgjemt. Eneste utsikt har vært nedover, mot den store ferdselsåren dengang: Havet.
Og det var derifra de kom, kirkefolket. Både til dåp, bryllup – og begravelse. Nedenfor den gamle kirketomten ligger et svaberg med spesiell historie. Stedet kalles «Likberget». Historien forteller at over dette berget ble kistene tatt opp da kirkefolket kom roende til Dyrøyhamn – sammen med den som skulle til sitt siste hvilested. Og det er kanskje det mest interessante med det gamle kirkestedet i Dyrøyhamn: Mens vi i dag bare har vage antydninger av hvor kirken stod, selv om vi kjenner flere skriftlige kilder, så er det historien om Likberget som har overlevd til våre dager – overlevert på folkemunne fra generasjon til generasjon.

Dyrøyhamn i gamle dager

Dyrøyhamn i gamle dager

Dyrøyham i gamle dager

Dyrøyhamn i gamle dager

Historie fra Berit Nikolaisen:

DYRØYHAMN

Steinalderfunn: 3 skiferkniver på Nyseth
Vikingfunn: Økseblad (Hamnøra, Den Glade Heksa) –  Gravrøys (Hamnøra, Den Glade Heksa)

Hamnøra, Den Glade Heksa (60-tallet)

Hamnøra, Den Glade Heksa (60-tallet)

Tidligere navn: Hamn, men kunne da forveksles med Hamn på Senja. Derfor Dyrøyhamn.
Fram til 1856 var det bare en gård der. Siden ble den oppdelt i større og mindre enheter:
1875 – 3 bruk med i alt 13 personer
1900 – 6 bruk med i alt 43 personer
1920 – 8 bruk.

Dyrøyhamn på 60-tallet

Dyrøyhamn på 60-tallet

Handelsmenn fra Bergen og Trondheim hadde handel der om sommeren på 1600 tallet fram til 1720.  Av folk som har bodd der kan nevnes:
* Knut Olsen, jekteskipper i 40 år. (f.1590)
* Hans Kr. Heitmøller, domsmann og gårdsbruker. (f. 1680)
Enka hans, Elisabeth, måtte i retten for mistanke om vannskjøtsel av fosterbarn, men saka ble henlagt. Det var i 1748 ei fosterjente, Elen, hadde rømt for å unngå ris etter å ha stjålet en rømmekolle og ble funnet først om våren ihjelfrosset i skogen.
Det har vært flere leilendinger (dette var krongods etter reformasjonen) men i 1823 ble gården solgt til privatfolk, nemlig Hans Sparbo fra Tovik. Barnebarnet Elise giftet seg med Bersvend Hjeldbø som var lærer og foregangsmann for å få skikkelig vei ned til hamna. Han satt i kommunestyret og formannskap. Han var bestefar til Hallgerd Sørensen)
Hamnøra ble utgått i 1871 og solgt på auksjon i 1883 til Alert Jensen fra Vinje. Han og kona Kristianne Strøm fra Holm fikk bl. A. Jørgen og Agnar som folk fortsatt husker som poståpner og ekspeditør.
Alert bygde nok huset på Hamnøra en gang mellom 1883 og 1890 – da ble det forsikret, i tillegg til fjøset, bakerhus og pakkhus. Han startet handel (krambu) ca 1900 og fikk på plass poståpneri i 1905. (Det som fortsatt står) og damskipsekspedisjon samme år.
Men Ingvard Mikkelsen prøvde også på handel der i 1885 – 86, men ga opp etter å ha tapt en god del på fiskehandel. (Leide hos Alert)
Dernest prøvde Johan Henrik Hind seg i 1889, men var for godaktig av seg og gikk konkurs 10 år etter. Han gikk da i bresjen for å starte Dyrøy Forbruksforrening i 1910 etter å ha drevet kun med fiskehandel ei tid. 26 kausjonerte. Leide tomt til bl.a. ishus hos Johan og Agnar i 1930. Starta smørlag.
I 1906 søkte 17 skøyteeiere om flere ”festigheter” i Dyrøyhamn, så det var ei mye brukt havn. Da Dyrøy var på sitt største som fiskerikommune på 30-tallet, kunne man gå tørrfot over havna ved å gå fra båt til båt.

Dyrøyhamn på 60-tallet.

Dyrøyhamn på 60-tallet.

Skolen ble bygd sist på 1800 tallet. Ungdomshuset + ungdomslag starta i 1905.

KIRKA I HAMN  (Se også eget menyvalg for kirka)
Sannsynligvis bygd sist på 1400 tallet for etter ei befaring i 1641 ble det sagt at kirka er ”hundrede aar og noget meer.”
Det var en korsformet tømmerkirke (11x18m) med torvtak, sakresti og våpenhus, altertavle, preikestol og benker. Bygd og vedlikeholdt av folket som syntes det var for langt å dra til Ibestad.
Periodevis hadde vi kappelan her. Mest kjent er Jens Egede (bror til Grønlands Apostel Hans Egede) som var gift med prostedatter Cathrine Hind (hun tok Hind-navnet til Dyrøy). Han døde bare 33 år gammel og ble begravet under kirka i 1724.
Folk kom med lik-kistene via Likberget og opp til kirka som hadde kirkegård rundt bygget.
I 1741 stod det flere kister i våpenhuset og ventet på at telen skulle gå ut av jorda. Bl.a. foreldrene til Anders Andersen som kom hjem av Lofoten og ble rasende da han oppdaget at søstra hadde kledt finskjorta hans på faren. Han rodde over om natta og skifta på faren. Det endte med at han ble dømt til livsvarig arbeid i hjern for likskjending.
På ei befaring i 1770 ble det slått fast at kirka var i ei elendig befatning. Man besluttet å bygge ei ny. Folk hadde ikke hatt råd til vedlikehold. I 1776 ble den auksjonert bort og tømmeret havnet på Sæter og i Skogshamn. To syllstokker ble kastet på havet og der de rak i land skulle ny kirke bygges.. De lå ei kort stund både på Kastnes og Sortevik, men endte til slutt (noen sier ved hjelp av øyværinger…) på Holm der kirke nr. 2 ble bygd i 1777.
Flere av gjenstandene fra Havn-kirka er i bruk den dag i dag i Messehagel, i fløyel med sølvkrusefix gitt av fogd Wang i 1761, messinglysestaker og kalk, disk og oblateske fra h.h.v. 1690 og 1759. Senere er kirketomta brukt til revefarm.

ANNET
Spøkelsehuset Sølvfest ligger vel egentlig innenfor Lia’s grenser.
Steinen Ola Ryth er sannsynligvis oppkallt etter jordskiftedommeren Ryth som hadde med utskiftningene på 1800 tallet å gjøre.