Havnen Kirke

KIRKENE I DYRØY
gjennom 450 Ă„r

Av Konrad Fagerthun (1921-1992), lensmannsfullmektig i TranĂžy, lensmann i Torsken og i Lenvik.
Artikkelen er skrevet til Holm kirkes 75-Ă„rsjubileum i 1956 og var trykt i TranĂžy Menighetsblad samme Ă„r.

DyrÞy har en gammel og minneverdig historie. Det er funnet spor etter mennesker som har levd her flere tusen Är fÞr Kristi fÞdsel. Stedsnavn av eldgammel opprinnelse, som f.eks. Vinje, tyder pÄ en gammel bosetting. Det er gjort funn av oldsaker som er omlag 4000 Är gamle.

DyrÞy ligger midt i leia for skipsferdselen nordover. De gamle vikinger mÄtte seile forbi her pÄ sine tokt til Finnmark og Bjarmeland. Flere av dem gikk i land for Ä bosette seg pÄ denne naturskjÞnne og frodige Þya.

DyrÞy ligger i et omrÄde hvor de naturlige vilkÄr for en rik bosetting skulle ligge godt til rette. I havet var det velsignet mye mat, og fiske og fangst har fra eldgammel tid vÊrt nÊringsgrunnlaget for folk. I Senjabukta, i fjorder og sund var det godt om fisk. Kval og storkobbe kom inn fra havet, sei og sild gikk i store stimer, i skogen var mye vilt og elvene var rike pÄ fisk.

Men til tross for disse store naturrikdommene og de gode forhold som naturen hadde tilrettelagt for utviklinga av en rik kultur, sÄ er en stor del av den tidsbolken jeg her skal fortelle om, en trist saga. VÄrt land lÄ under dansk herrevelde, og bÞlgene fra det danske vanstyret skyllet ogsÄ opp over DyrÞyas strender. Det var uÄr, hungersnÞd, sykdom og annen elendighet. Til dette kommer sÄ den nÊr 200-Ärige ufred med karelere og russere, som fór stygt fram i bygdene. Dette gikk ogsÄ ut over kirkens eiendom. Vi vet at karelerne brente Lenvik kirke i det 14.Ärhundre.

Administrativ inndeling.

For Ă„ lette oversikten over det jeg senere skal omtale, vil jeg gi en liten orientering om kirkens administrative inndeling i gammel tid.

I det 16. og 17.Ärhundre var DyrÞy, likesom alle andre kirker i Senja prosti, annekser eller residerende kapellanier under det store og mektige Trondenes prestegjeld. Havnen kirke, som var den fÞrste pÄ DyrÞya, sammen med TranÞy og Lenvik kirke betjentes av sognepresten i Ibestad, eller Astafjord som sognet til sine tider ble kalt. Som svar pÄ en «postulata» fra Titus Bulche opplyser sognepresten i Ibestad i et brev datert 16.05.1666 at Havnen kirke er en av hans tre annekskirker, som sammen med hovedkirken betjentes av sognepresten, en kapellan og en klokker.

Ved reskript av 28.desember 1731 ble Ibestad sammen med sine tre annekssogn skilt fra Trondenes. Senja prosti besto da av fÞlgende 7 sognekall: HillesÞy, Mefjord, Torsken, Sand, Ibestad (som altsÄ DyrÞy, TranÞy og Lenvik hÞrte under), Trondenes og KvÊfjord. Siden er blant annet gjort den forandring at DyrÞy og TranÞy ble eget prestegjeld den 5.januar 1759 med kallsbrev fra kongen, «som har funnet det for godt, at det Astafjord pastorat i Senjens provstie i Nordlands Amt hidtil underlagt resid. Capellanie TranÞ med dertil hÞrende DyrÞ Capel herefter derfra aldeles skal vÊre adskilt og blive et aparte Pastorat for seg selv.»

I det 16. og 17.Ă„rhundre var det mange flere kirker i Senja enn det er nĂ„. PĂ„ Ytre Senja var det f.eks. 6 kirker og 3 prester mot 2 kirker og en prest som det er nĂ„. PĂ„ Petter Dass’ tid (1647-1708) var det ikke mindre enn 12 kirker i Senja prosti, og han synger om det i Nordlands Trompet:

Mand runden omkring i det Fogderie seer
Tolv Kirker i hvilke Guds Tieneste skeer
Og hellig Maaltider forleenes:
En seer mand oppbygged paa Ibbestad Gaard
Paa DyrĂžen, TranĂžen, Lenvigen staar
De trende som ogsaa betiennes.
For Vesten av Havet mand finner og tre
Paa Berig, Mefiord og Øefiord at see
Hos dennem er Torchen den neste.
Der Syden for finder man NĂŠrgaard og Sand.
Paa Raa staar et Tempel i QvĂŠfiordens land
Men Trondenes reignes det beste.

Videre forteller Petter Dass at det var 6 prester i Senja fogderi og han synger:

Seks PrÊster der findes fra Vest og til Øst
Men Bispen er over dem Pastor og PrĂŠst
Den Titul ham ene tilhĂžrer:
De samme seks prĂŠster jeg vise vil frem
Paa Trondenes haver den fĂžrste sitt hiem
I Mefiord den anden med rette.
I QvĂŠfiord den tredje, den fjerde paa Sand
Den femte det bliver den Astafiords Mand
I Torchen tilholder den siette.

Havnen kirke.

Av det kildemateriale jeg har gjennomgÄtt, har det ikke lyktes meg Ä fÄ fastslÄtt nÞyaktig pÄ hvilken tid den fÞrste kirke ble bygd pÄ DyrÞy. Men det er i hvert fall temmelig sikkert at den ble bygd i DyrÞyhamn eller Havn, som stedet ble kalt i gamle dager.

Havnen kirke ble omtalt i den Trondhjemske Reformsats av 1589, som annekskirke til TranÞy. Men dette er sikkert ikke riktig, idet bÄde DyrÞy og TranÞy pÄ den tiden var annekser under Ibestad. I skriftlige kilder blir den kalt for Havnen kirke inntil 1777, da det ble bygd ny kirke pÄ Holm.. Den blir enkelte steder kalt for kapell, men det er vel mest sannsynlig at den var en vanlig annekskirke.

Det er mye som tyder pÄ at det sto kirke pÄ Havn allerede i katolsk tid. I en supplikk (bÞnneskrift) dat.22.juni 1641 til kong Christian IV fra allmuen i Senja len, blir det bl.a. sagt at kirken ble fÞrt opp «for en hundred aar eller meer da Allmuen var ved nogen Formuffe», men at den nÄ lenge har vÊrt i forfall pÄ grunn av «Fischeriets forringelse» og «Allmuens formindskelse». Av dette har jeg sluttet at Havnen kirke ble fÞrt opp omkring Är 1500. En biskopfigur som stammer fra katolsk middelalder, finnes pÄ TromsÞ Museum. Jeg skal senere gi en omtale av den.

I et vitnebrev fra prestene i Trondenes prestegjeld blir det opplyst at Havnen kirke og en rekke andre «Capeller» «udi fordum dage» ble fÞrt opp av bÞndene selv, som ogsÄ har vedlikeholdt den og lÞnnet prestene.

Havnen kirke sto pÄ den nÄvÊrende gÄrden Hamn, som eies av Harald Johnsen. Ved sjÞen, like ved kirken, ligger et berg som heter Likberget. Navnet har det fÄtt fordi folk pleide Ä legge til der nÄr de kom med lik som skulle jordes.

Kirken var en vanlig korskirke. I skriftlige kilder blir den ofte nevnt med den middelalderske betegnelsen «korshuus». Den hadde kor, sakristi, vÄpenhus og tÄrn. Lengden var 18 meter, og bredden var 12 meter regnet fra korsflÞyens gavler midt over skipet. Den var tekt med bord, never og torv. Den var bygget av tÞmmer. KirkegÄrdshegnet var av torv.

I dag ser man intet spor etter dette Herrens tempel. Bare Likberget minner om at det en gang har stÄtt et gudshus her. Men ennÄ i 1899, da overlÊrer O. Nicolaissen foretok en del antikvariske undersÞkelser pÄ DyrÞy, kunne bÄde kirketomta og kirkegÄrden ses.

Havnen kirke var bekostet av bÞndene selv «til sin egen bekvemmelighet» som det heter i en skriftlig kilde. Den var etter datidens forhold ganske stor. Det var nok sikkert et tungt Þkonomisk lÞft Ä fÄ den bygd. Det var ikke nok at bÞndene mÄtte bygge kirken selv, men de mÄtte ogsÄ betale lÞnna prestene skulle ha for Ä utfÞre de kirkelige handlingene. Men likevel mÄtte de betale tiende til Ibestad kirke, senere ogsÄ til TranÞy. Det var korn, ost og fisketiende. Inntektene fikk den i form av gaver og ellers av det som kom inn ved ofringer, eller de sÄkalte «Tavle Penger». Men sÄ var jo kirken allmuens eiendom, som de stort sett kunne skalte og valte med som de selv ville.

En kan undre seg over at den lille menigheten, som ikke kunne bestÄ av sÄ mange sjele, maktet Ä gjennomfÞre det store og tunge Þkonomiske lÞft, som byggingen av en slik kirke mÄtte fÞre med seg. Men man skal vÊre oppmerksom pÄ at kirken pÄ den tid hadde langt stÞrre innflytelse og stÞrre makt over sinnene enn hva den har i dag. Kanskje vÄre fedres hverdagsslit der ute pÄ havet i brenning og brast fÞrte deres tanker og lengsler inn pÄ noe lyst og vakkert som de kunne se opp til. Kanskje de ville ha et symbol Ä se opptil, og sÄ var det at kirken kom dem i tankene. De ville bygge «Herren sin Gud» et alter pÄ eget berg, hvorfra de kunne hÞre klokkene kime til hÞytid og messe, til dÄp, bryllup og gravferd.

Men det var selvsagt ogsÄ praktiske hensyn som gjorde seg gjeldende, eller deres egen «bekvemmelighet». Uten kirke mÄtte de ta den lange og mÞysommelige vegen til Astafjord for Ä fÄ utfÞrt nÞdvendige kirkelige handlinger. Dit mÄtte de for Ä fÄ sine barn dÞpt, dit mÄtte de for Ä bli gift, og dit mÄtte de fÞre sine dÞde.

Det har ikke lyktes meg Ä komme over kirkestoler eller andre regnskaper for Havnen kirke ut gjennom det 16. og 17.Ärhundre. Dette kan ha sin naturlige forklaring ved at det kanskje ikke ble fÞrt noen regnskaper. For de kirker som tilhÞrte allmuen, var det ikke sÄ nÞye med regnskapsfÞrselen. Kildestoffet krymper derved inn og det blir vanskelig Ä finne noen opplysninger om kirkens skjebne. Men det som finnes av kildemateriell vitner om dÄrlige tider og forfall. Dette gjelder ikke bare Havnen kirke, men kirkene i sin alminnelighet i hele HÄlogaland. Dette mÄ en se pÄ bakgrunn av den Þkonomiske utviklingen i landsdelen.

I det 17.Ärhundre var det store krisetider i HÄlogaland. I flere Är slo fisket helt feil. Kornet frÞs bort. Som fÞlge av branner i Bergen, hvor store matforrÄd gikk tapt, ble det vanskelig Ä skaffe korn sÞrfra. Det ble sendt mange bÞnnebrev til kongen om hjelp. Fogden i Senja skriver i 1693 at «folk ikke har det tÞrre brÞd i munnen». Andre steder ble det fortalt at fattige folk ikke hadde annet Ä spise enn det frosne, umodne kornet, som de tÞrket i ovnen og kokte suppe pÄ. Mange dÞde av sult. Petter Dass skildrer disse nÞdsÄra i Nordlands Trompet slik:

Os Havet sin rigdom nu nĂŠgter.
Her intet har vanket et Aar eller ti,
stor Armod er Landet geraaden udi
formedels misligende FĂžde.
Al Hytter er raadnet, al Gjelder nedkast
man ser der ey JĂŠgter, ey Seiler, ey Mast,
ret ligesom Landet var Ăžde.

Det er klart at folk under slike forhold hadde mer enn nok med Ä skaffe seg det aller nÞdvendigste til livets opphold, og det mÄtte bli lite eller intet til overs for kirkene.

I august 1770 ble det holdt en besiktigelse av Havnen kirke. Besiktigelsen inneholder opplysninger som ganske godt forteller om kirkenes tilstand. Grunnen til at besiktigelsen ble holdt, var fĂžlgende:

Prest til BodĂž, konstitorialassessor og biskop Nicolaus Christian Friis hadde ved sitt forhold til kirkebygningene i distriktet kommet i konflikt med myndighetene. Hans forhold, vesentlig hva som angikk bedragerier, skulle bringes for dagen. Han hadde kjĂžpt seg tittel av biskop og var dessuten misjonskasserer. Han fikk ganske meget Ă„ si i kirkelig retning, og da vesentlig nĂ„r det gjaldt reparasjoner og nybygg av kirker. For Ă„ granske Friis’ forhold ble det satt igang kirkebesiktigelser. I den anledning ble det holdt en besiktigelse ogsĂ„ pĂ„ Havnen kirke den 3.august 1770.

Hans Kr. Eriksen har skrevet om denne besiktigelsen i TranĂžy Menighetsblad i 1965:
«Den 3.august 1770 mÞtte de notable personer fogd, prost og prest opp ved Havnen kirke pÄ DyrÞy for Ä gjennomfÞre den befaringen som var varslet pÄ vÄrtinget samme Är, og som kongen hadde gitt ordre om. DyrÞy tinglags lagrettemenn, de som var bosatt i DyrÞy sogn, mÞtte ogsÄ, nemlig Jon Pedersen fra Djupvik, Daniel Christensen fra Mikkelbostad, Nils Hansen SÊter, Baltzer Hansen Hals, Jeremias SÞrensen og Einar Andersen fra Venja.

De slÄr fast at kirkebygningen er «en liden trÊkirke av korsbygning, torvtak, har tÄrn og sakristi, ingen loft. Alt sammen, bÄde vegger, stoler og gulv er i en elendig og forfalden tilstand av Êlde og mislig omflidning, sÄ der ikke kan bies, at der jo straksen behÞves ny kirke».

De beretter at det er en god klokke i tÄrnet, en ny flÞyels messehagel med sÞlvkrusifiks, en messeskjorte og alterduk. De tre siste ting har den tidligere fogden, JÞrgen Wang pÄ Kastnes gitt til kirka. En sÞlvkalk og disk skal tidligere vÊre gitt til til kirka av en mann som ikke er navngitt, og en oblateske av sÞlv er fra skipper Jens Rasmussen fra Lia. Altertavla og prekestolen var i meget slett forfatning. PÄ alteret i Havnen kirke sto der dengang to messingstaker og to tinnstaker, et verdilÞst gammelt messing-dÞpefat og et brukbart dÞpefat av tinn.

Allmuen har selv vedlikehold av Havn kirke, for den var bare et kapell under Ibestad, og det var dit tienden skulle gÄ. Lagrettemennene forteller at det ikke er gitt annet til kirken enn kollekten. De har betalt tiende, og de vil gjerne at denne tienden mÄ bli gitt til deres egen kirke «hvorom de indleverede deres skriftlige paastand i samtlige almues navn, hvilket bliver indfÞrt i forretningen.»

Presten Elling Rosted gjorde uttrykkelig oppmerksom pÄ at korn-, fisk- og ostetienden fra DyrÞy skulle tilfalle TranÞy kirke etter kongelig resolusjon, og han hevdet derfor at de 200 riksdalerne som var innfÞrt i DyrÞykirkas regnskap som tiende fra 1759 til 1769 mÄtte tillegges TranÞy kirkes regnskap. Det skulle bygges ny kirke pÄ TranÞy, og Rosted ser ut til Ä ha hatt god sans for pengers verdi.

Til slutt heter det i forretningen at «Kirkeblokken blev aabnet og der funden 20 Rigsdaler». Disse pengene ble overlevert kirkevergen Jon Pedersen fra Djupvik. Han ble pÄlagt Ä ta vare pÄ pengene og vise god Þkonomi.

Den gamle kirka i Havn ble stÄende ennÄ i mange Är, og fÞrst i 1776 ble den budt fram pÄ auksjon. Inventaret skulle ikke selges, og Kristen Jonsen fra Finland var den som bÞd hÞyest. Han fikk tilslaget for 41 riksdaler. Men han hentet den ikke, og betalte den heller ikke. Derfor fikk Nils Pedersen fra SÊter og JÞrgen Hansen fra Skogshavn kjÞpe kirka til deling i 1778.
Det har sikkert vÊrt smÄtt om penger til gjenoppbyggingen av DyrÞy kirke pÄ Holm. Sognepresten sÞrget nok for Ä fÄ tiendepengene til TranÞya, og pengemangelen er sikkert hovedgrunnen til at det tok sÄ lang tid med bygginga. FÞrst i 1777 lysnet det for finansieringa. Etter et pÄbud om at alle brennevinspanner skulle knuses, florerte den ulovlige brenningen. Hele 18 personer i DyrÞy ble samtidig dÞmt til Ä bÞte 10 riksdaler hver. (Antallet var tilsvarende stort over hele distriktet i de Ärene.) Disse pengene gikk til kirkebyggingen, og finansene var sikret.

Men da var alt nykirka bygd, pÄ en mÄte forskottert av skipper Jens Rasmussen Trane pÄ Lia. I alle fall bekrefter allmuen sÄ sent som i 1801 at Jens Rasmussen hadde hatt de fÞrste utlegg til Holm kirke, men ingen visste hvor mye han hadde fÄtt igjen av pengene sine. Det er vel neppe derfor, men det er et faktum at han Äret etter, i 1802, ble omtalt som «gammel og fattig».

Vinteren 1777, nÊrmere bestemt sÞndag etter jubileumsdagen, heter det i kirkeboka: «Denne Dags Forretning skjeede FÞrste gang i den Nye opbygde kirke paa Holm». Senere pÄ Äret, den 24.sÞndag etter Trinitas ble DyrÞy kapell innviet «af Provsten velÊdle og og hÞilÊrde hr. Falster og mig alleene». Og Rosted mÄ understreke at dette var en gratial kirke (gavekirke) som ikke nyter tiende, for tienden «ligger til Missionen under TranÞe.» Sognepresten i TranÞy var enda i den tid misjonÊr for samene i Astafjorddistriktet.»

 Av Hans Kr. Eriksen

En takk til Åse Kvitle Kristiansen som har gitt dette stoffet til oss!