Havnen Kirke

KIRKENE I DYR√ėY
gjennom 450 år

Av Konrad Fagerthun (1921-1992), lensmannsfullmektig i Tran√ły, lensmann i Torsken og i Lenvik.
Artikkelen er skrevet til Holm kirkes 75-√•rsjubileum i 1956 og var trykt i Tran√ły Menighetsblad samme √•r.

Dyr√ły har en gammel og minneverdig historie. Det er funnet spor etter mennesker som har levd her flere tusen √•r f√łr Kristi f√łdsel. Stedsnavn av eldgammel opprinnelse, som f.eks. Vinje, tyder p√• en gammel bosetting. Det er gjort funn av oldsaker som er omlag 4000 √•r gamle.

Dyr√ły ligger midt i leia for skipsferdselen nordover. De gamle vikinger m√•tte seile forbi her p√• sine tokt til Finnmark og Bjarmeland. Flere av dem gikk i land for √• bosette seg p√• denne naturskj√łnne og frodige √łya.

Dyr√ły ligger i et omr√•de hvor de naturlige vilk√•r for en rik bosetting skulle ligge godt til rette. I havet var det velsignet mye mat, og fiske og fangst har fra eldgammel tid v√¶rt n√¶ringsgrunnlaget for folk. I Senjabukta, i fjorder og sund var det godt om fisk. Kval og storkobbe kom inn fra havet, sei og sild gikk i store stimer, i skogen var mye vilt og elvene var rike p√• fisk.

Men til tross for disse store naturrikdommene og de gode forhold som naturen hadde tilrettelagt for utviklinga av en rik kultur, s√• er en stor del av den tidsbolken jeg her skal fortelle om, en trist saga. V√•rt land l√• under dansk herrevelde, og b√łlgene fra det danske vanstyret skyllet ogs√• opp over Dyr√łyas strender. Det var u√•r, hungersn√łd, sykdom og annen elendighet. Til dette kommer s√• den n√¶r 200-√•rige ufred med karelere og russere, som f√≥r stygt fram i bygdene. Dette gikk ogs√• ut over kirkens eiendom. Vi vet at karelerne brente Lenvik kirke i det 14.√•rhundre.

Administrativ inndeling.

For å lette oversikten over det jeg senere skal omtale, vil jeg gi en liten orientering om kirkens administrative inndeling i gammel tid.

I det 16. og 17.√•rhundre var Dyr√ły, likesom alle andre kirker i Senja prosti, annekser eller residerende kapellanier under det store og mektige Trondenes prestegjeld. Havnen kirke, som var den f√łrste p√• Dyr√łya, sammen med Tran√ły og Lenvik kirke betjentes av sognepresten i Ibestad, eller Astafjord som sognet til sine tider ble kalt. Som svar p√• en ¬ępostulata¬Ľ fra Titus Bulche opplyser sognepresten i Ibestad i et brev datert 16.05.1666 at Havnen kirke er en av hans tre annekskirker, som sammen med hovedkirken betjentes av sognepresten, en kapellan og en klokker.

Ved reskript av 28.desember 1731 ble Ibestad sammen med sine tre annekssogn skilt fra Trondenes. Senja prosti besto da av f√łlgende 7 sognekall: Hilles√ły, Mefjord, Torsken, Sand, Ibestad (som alts√• Dyr√ły, Tran√ły og Lenvik h√łrte under), Trondenes og Kv√¶fjord. Siden er blant annet gjort den forandring at Dyr√ły og Tran√ły ble eget prestegjeld den 5.januar 1759 med kallsbrev fra kongen, ¬ęsom har funnet det for godt, at det Astafjord pastorat i Senjens provstie i Nordlands Amt hidtil underlagt resid. Capellanie Tran√ł med dertil h√łrende Dyr√ł Capel herefter derfra aldeles skal v√¶re adskilt og blive et aparte Pastorat for seg selv.¬Ľ

I det 16. og 17.√•rhundre var det mange flere kirker i Senja enn det er n√•. P√• Ytre Senja var det f.eks. 6 kirker og 3 prester mot 2 kirker og en prest som det er n√•. P√• Petter Dass’ tid (1647-1708) var det ikke mindre enn 12 kirker i Senja prosti, og han synger om det i Nordlands Trompet:

Mand runden omkring i det Fogderie seer
Tolv Kirker i hvilke Guds Tieneste skeer
Og hellig Maaltider forleenes:
En seer mand oppbygged paa Ibbestad Gaard
Paa Dyr√łen, Tran√łen, Lenvigen staar
De trende som ogsaa betiennes.
For Vesten av Havet mand finner og tre
Paa Berig, Mefiord og √ėefiord at see
Hos dennem er Torchen den neste.
Der Syden for finder man Nærgaard og Sand.
Paa Raa staar et Tempel i Qvæfiordens land
Men Trondenes reignes det beste.

Videre forteller Petter Dass at det var 6 prester i Senja fogderi og han synger:

Seks Pr√¶ster der findes fra Vest og til √ėst
Men Bispen er over dem Pastor og Præst
Den Titul ham ene tilh√łrer:
De samme seks præster jeg vise vil frem
Paa Trondenes haver den f√łrste sitt hiem
I Mefiord den anden med rette.
I Qvæfiord den tredje, den fjerde paa Sand
Den femte det bliver den Astafiords Mand
I Torchen tilholder den siette.

Havnen kirke.

Av det kildemateriale jeg har gjennomg√•tt, har det ikke lyktes meg √• f√• fastsl√•tt n√łyaktig p√• hvilken tid den f√łrste kirke ble bygd p√• Dyr√ły. Men det er i hvert fall temmelig sikkert at den ble bygd i Dyr√łyhamn eller Havn, som stedet ble kalt i gamle dager.

Havnen kirke ble omtalt i den Trondhjemske Reformsats av 1589, som annekskirke til Tran√ły. Men dette er sikkert ikke riktig, idet b√•de Dyr√ły og Tran√ły p√• den tiden var annekser under Ibestad. I skriftlige kilder blir den kalt for Havnen kirke inntil 1777, da det ble bygd ny kirke p√• Holm.. Den blir enkelte steder kalt for kapell, men det er vel mest sannsynlig at den var en vanlig annekskirke.

Det er mye som tyder p√• at det sto kirke p√• Havn allerede i katolsk tid. I en supplikk (b√łnneskrift) dat.22.juni 1641 til kong Christian IV fra allmuen i Senja len, blir det bl.a. sagt at kirken ble f√łrt opp ¬ęfor en hundred aar eller meer da Allmuen var ved nogen Formuffe¬Ľ, men at den n√• lenge har v√¶rt i forfall p√• grunn av ¬ęFischeriets forringelse¬Ľ og ¬ęAllmuens formindskelse¬Ľ. Av dette har jeg sluttet at Havnen kirke ble f√łrt opp omkring √•r 1500. En biskopfigur som stammer fra katolsk middelalder, finnes p√• Troms√ł Museum. Jeg skal senere gi en omtale av den.

I et vitnebrev fra prestene i Trondenes prestegjeld blir det opplyst at Havnen kirke og en rekke andre ¬ęCapeller¬Ľ ¬ęudi fordum dage¬Ľ ble f√łrt opp av b√łndene selv, som ogs√• har vedlikeholdt den og l√łnnet prestene.

Havnen kirke sto p√• den n√•v√¶rende g√•rden Hamn, som eies av Harald Johnsen. Ved sj√łen, like ved kirken, ligger et berg som heter Likberget. Navnet har det f√•tt fordi folk pleide √• legge til der n√•r de kom med lik som skulle jordes.

Kirken var en vanlig korskirke. I skriftlige kilder blir den ofte nevnt med den middelalderske betegnelsen ¬ękorshuus¬Ľ. Den hadde kor, sakristi, v√•penhus og t√•rn. Lengden var 18 meter, og bredden var 12 meter regnet fra korsfl√łyens gavler midt over skipet. Den var tekt med bord, never og torv. Den var bygget av t√łmmer. Kirkeg√•rdshegnet var av torv.

I dag ser man intet spor etter dette Herrens tempel. Bare Likberget minner om at det en gang har st√•tt et gudshus her. Men enn√• i 1899, da overl√¶rer O. Nicolaissen foretok en del antikvariske unders√łkelser p√• Dyr√ły, kunne b√•de kirketomta og kirkeg√•rden ses.

Havnen kirke var bekostet av b√łndene selv ¬ętil sin egen bekvemmelighet¬Ľ som det heter i en skriftlig kilde. Den var etter datidens forhold ganske stor. Det var nok sikkert et tungt √łkonomisk l√łft √• f√• den bygd. Det var ikke nok at b√łndene m√•tte bygge kirken selv, men de m√•tte ogs√• betale l√łnna prestene skulle ha for √• utf√łre de kirkelige handlingene. Men likevel m√•tte de betale tiende til Ibestad kirke, senere ogs√• til Tran√ły. Det var korn, ost og fisketiende. Inntektene fikk den i form av gaver og ellers av det som kom inn ved ofringer, eller de s√•kalte ¬ęTavle Penger¬Ľ. Men s√• var jo kirken allmuens eiendom, som de stort sett kunne skalte og valte med som de selv ville.

En kan undre seg over at den lille menigheten, som ikke kunne best√• av s√• mange sjele, maktet √• gjennomf√łre det store og tunge √łkonomiske l√łft, som byggingen av en slik kirke m√•tte f√łre med seg. Men man skal v√¶re oppmerksom p√• at kirken p√• den tid hadde langt st√łrre innflytelse og st√łrre makt over sinnene enn hva den har i dag. Kanskje v√•re fedres hverdagsslit der ute p√• havet i brenning og brast f√łrte deres tanker og lengsler inn p√• noe lyst og vakkert som de kunne se opp til. Kanskje de ville ha et symbol √• se opptil, og s√• var det at kirken kom dem i tankene. De ville bygge ¬ęHerren sin Gud¬Ľ et alter p√• eget berg, hvorfra de kunne h√łre klokkene kime til h√łytid og messe, til d√•p, bryllup og gravferd.

Men det var selvsagt ogs√• praktiske hensyn som gjorde seg gjeldende, eller deres egen ¬ębekvemmelighet¬Ľ. Uten kirke m√•tte de ta den lange og m√łysommelige vegen til Astafjord for √• f√• utf√łrt n√łdvendige kirkelige handlinger. Dit m√•tte de for √• f√• sine barn d√łpt, dit m√•tte de for √• bli gift, og dit m√•tte de f√łre sine d√łde.

Det har ikke lyktes meg √• komme over kirkestoler eller andre regnskaper for Havnen kirke ut gjennom det 16. og 17.√•rhundre. Dette kan ha sin naturlige forklaring ved at det kanskje ikke ble f√łrt noen regnskaper. For de kirker som tilh√łrte allmuen, var det ikke s√• n√łye med regnskapsf√łrselen. Kildestoffet krymper derved inn og det blir vanskelig √• finne noen opplysninger om kirkens skjebne. Men det som finnes av kildemateriell vitner om d√•rlige tider og forfall. Dette gjelder ikke bare Havnen kirke, men kirkene i sin alminnelighet i hele H√•logaland. Dette m√• en se p√• bakgrunn av den √łkonomiske utviklingen i landsdelen.

I det 17.√•rhundre var det store krisetider i H√•logaland. I flere √•r slo fisket helt feil. Kornet fr√łs bort. Som f√łlge av branner i Bergen, hvor store matforr√•d gikk tapt, ble det vanskelig √• skaffe korn s√łrfra. Det ble sendt mange b√łnnebrev til kongen om hjelp. Fogden i Senja skriver i 1693 at ¬ęfolk ikke har det t√łrre br√łd i munnen¬Ľ. Andre steder ble det fortalt at fattige folk ikke hadde annet √• spise enn det frosne, umodne kornet, som de t√łrket i ovnen og kokte suppe p√•. Mange d√łde av sult. Petter Dass skildrer disse n√łds√•ra i Nordlands Trompet slik:

Os Havet sin rigdom nu nægter.
Her intet har vanket et Aar eller ti,
stor Armod er Landet geraaden udi
formedels misligende F√łde.
Al Hytter er raadnet, al Gjelder nedkast
man ser der ey Jægter, ey Seiler, ey Mast,
ret ligesom Landet var √łde.

Det er klart at folk under slike forhold hadde mer enn nok med √• skaffe seg det aller n√łdvendigste til livets opphold, og det m√•tte bli lite eller intet til overs for kirkene.

I august 1770 ble det holdt en besiktigelse av Havnen kirke. Besiktigelsen inneholder opplysninger som ganske godt forteller om kirkenes tilstand. Grunnen til at besiktigelsen ble holdt, var f√łlgende:

Prest til Bod√ł, konstitorialassessor og biskop Nicolaus Christian Friis hadde ved sitt forhold til kirkebygningene i distriktet kommet i konflikt med myndighetene. Hans forhold, vesentlig hva som angikk bedragerier, skulle bringes for dagen. Han hadde kj√łpt seg tittel av biskop og var dessuten misjonskasserer. Han fikk ganske meget √• si i kirkelig retning, og da vesentlig n√•r det gjaldt reparasjoner og nybygg av kirker. For √• granske Friis’ forhold ble det satt igang kirkebesiktigelser. I den anledning ble det holdt en besiktigelse ogs√• p√• Havnen kirke den 3.august 1770.

Hans Kr. Eriksen har skrevet om denne besiktigelsen i Tran√ły Menighetsblad i 1965:
¬ęDen 3.august 1770 m√łtte de notable personer fogd, prost og prest opp ved Havnen kirke p√• Dyr√ły for √• gjennomf√łre den befaringen som var varslet p√• v√•rtinget samme √•r, og som kongen hadde gitt ordre om. Dyr√ły tinglags lagrettemenn, de som var bosatt i Dyr√ły sogn, m√łtte ogs√•, nemlig Jon Pedersen fra Djupvik, Daniel Christensen fra Mikkelbostad, Nils Hansen S√¶ter, Baltzer Hansen Hals, Jeremias S√łrensen og Einar Andersen fra Venja.

De sl√•r fast at kirkebygningen er ¬ęen liden tr√¶kirke av korsbygning, torvtak, har t√•rn og sakristi, ingen loft. Alt sammen, b√•de vegger, stoler og gulv er i en elendig og forfalden tilstand av √¶lde og mislig omflidning, s√• der ikke kan bies, at der jo straksen beh√łves ny kirke¬Ľ.

De beretter at det er en god klokke i t√•rnet, en ny fl√łyels messehagel med s√łlvkrusifiks, en messeskjorte og alterduk. De tre siste ting har den tidligere fogden, J√łrgen Wang p√• Kastnes gitt til kirka. En s√łlvkalk og disk skal tidligere v√¶re gitt til til kirka av en mann som ikke er navngitt, og en oblateske av s√łlv er fra skipper Jens Rasmussen fra Lia. Altertavla og prekestolen var i meget slett forfatning. P√• alteret i Havnen kirke sto der dengang to messingstaker og to tinnstaker, et verdil√łst gammelt messing-d√łpefat og et brukbart d√łpefat av tinn.

Allmuen har selv vedlikehold av Havn kirke, for den var bare et kapell under Ibestad, og det var dit tienden skulle g√•. Lagrettemennene forteller at det ikke er gitt annet til kirken enn kollekten. De har betalt tiende, og de vil gjerne at denne tienden m√• bli gitt til deres egen kirke ¬ęhvorom de indleverede deres skriftlige paastand i samtlige almues navn, hvilket bliver indf√łrt i forretningen.¬Ľ

Presten Elling Rosted gjorde uttrykkelig oppmerksom p√• at korn-, fisk- og ostetienden fra Dyr√ły skulle tilfalle Tran√ły kirke etter kongelig resolusjon, og han hevdet derfor at de 200 riksdalerne som var innf√łrt i Dyr√łykirkas regnskap som tiende fra 1759 til 1769 m√•tte tillegges Tran√ły kirkes regnskap. Det skulle bygges ny kirke p√• Tran√ły, og Rosted ser ut til √• ha hatt god sans for pengers verdi.

Til slutt heter det i forretningen at ¬ęKirkeblokken blev aabnet og der funden 20 Rigsdaler¬Ľ. Disse pengene ble overlevert kirkevergen Jon Pedersen fra Djupvik. Han ble p√•lagt √• ta vare p√• pengene og vise god √łkonomi.

Den gamle kirka i Havn ble st√•ende enn√• i mange √•r, og f√łrst i 1776 ble den budt fram p√• auksjon. Inventaret skulle ikke selges, og Kristen Jonsen fra Finland var den som b√łd h√łyest. Han fikk tilslaget for 41 riksdaler. Men han hentet den ikke, og betalte den heller ikke. Derfor fikk Nils Pedersen fra S√¶ter og J√łrgen Hansen fra Skogshavn kj√łpe kirka til deling i 1778.
Det har sikkert v√¶rt sm√•tt om penger til gjenoppbyggingen av Dyr√ły kirke p√• Holm. Sognepresten s√łrget nok for √• f√• tiendepengene til Tran√łya, og pengemangelen er sikkert hovedgrunnen til at det tok s√• lang tid med bygginga. F√łrst i 1777 lysnet det for finansieringa. Etter et p√•bud om at alle brennevinspanner skulle knuses, florerte den ulovlige brenningen. Hele 18 personer i Dyr√ły ble samtidig d√łmt til √• b√łte 10 riksdaler hver. (Antallet var tilsvarende stort over hele distriktet i de √•rene.) Disse pengene gikk til kirkebyggingen, og finansene var sikret.

Men da var alt nykirka bygd, p√• en m√•te forskottert av skipper Jens Rasmussen Trane p√• Lia. I alle fall bekrefter allmuen s√• sent som i 1801 at Jens Rasmussen hadde hatt de f√łrste utlegg til Holm kirke, men ingen visste hvor mye han hadde f√•tt igjen av pengene sine. Det er vel neppe derfor, men det er et faktum at han √•ret etter, i 1802, ble omtalt som ¬ęgammel og fattig¬Ľ.

Vinteren 1777, n√¶rmere bestemt s√łndag etter jubileumsdagen, heter det i kirkeboka: ¬ęDenne Dags Forretning skjeede F√łrste gang i den Nye opbygde kirke paa Holm¬Ľ. Senere p√• √•ret, den 24.s√łndag etter Trinitas ble Dyr√ły kapell innviet ¬ęaf Provsten vel√¶dle og og h√łil√¶rde hr. Falster og mig alleene¬Ľ. Og Rosted m√• understreke at dette var en gratial kirke (gavekirke) som ikke nyter tiende, for tienden ¬ęligger til Missionen under Tran√łe.¬Ľ Sognepresten i Tran√ły var enda i den tid misjon√¶r for samene i Astafjorddistriktet.¬Ľ

 Av Hans Kr. Eriksen

En takk til √Öse Kvitle Kristiansen som har gitt dette stoffet til oss!




Facebook Kommentarer

Kontakt Oss
close slider

Ditt navn (obligatorisk)

E-post (obligatorisk)

Emne (obligatorisk)

Melding